Piloten med selvkjørende fraktrobot på Fornebu markerer et viktig skritt i Bærums utforskning av autonome tjenester. Teknologien fungerte godt, men valg av område, rammer og bedre integrasjon er avgjørende for videre utvkling.
SmartCity Bærum deltok høsten 2025 i Norges første kommersielle pilot for selvkjørende fraktrobot på gang- og sykkelvei. Sammen med Foodora, Holo, Telia, OBOS, Storebrand, Norconsult og OsloMet har vi testet hvordan autonome leveringsroboter kan fungere i et fremtidig nullutslippsområde på Fornebu.
I slutten av januar 2026 møttes alle samarbeidspartnerne for å evaluere piloten. Partnerne delte sine erfaringer, utfordringer og suksessfaktorer – og diskuterte veien videre.
Til tross for at piloten hadde begrenset operasjonstid og få reelle leveranser, har prosjektet gitt oss verdifull innsikt, både fra det som fungerte og det som var krevende.

Henning Huse, forretningsutvikler i Telia delte selskapets erfaringer med fraktroboten. Roboten var koblet til Telias lynraske 5G-nett, noe som muliggjorde autonom drift og sanntidskommunikasjon. Dette har gitt selskapet innsikt som er viktig i fremtidige operasjoner.
Hva prosjektet gikk ut på
- Piloten testet en selvkjørende Cartken Model C-robot for Foodora-leveranser fra tre restauranter på Fornebu S.
- SmartCity Bærum hadde en egen test av leveranser med biblioteksbøker fra Fornebu bibliotek til Oksenøya skole.
- Roboten opererte i en radius på 1,5 km, med maksfart 6 km/t – den første godkjenningen i Norge for autonom kjøring på gang- og sykkelvei.
- Pilotperioden varte fra september til november 2025, med drift 2–3 dager i uken.
- Totalt ble 13 leveranser gjennomført, de fleste iscenesatte for å samle erfaring.
- Teknologisk leverte roboten sterke resultater: 82,8 % autonomi, stabil drift, god presisjon og raskere leveringstid enn Foodoras gjennomsnitt.
Piloten viser at teknologien fungerer, men at etterspørsel, integrasjon og praktiske rammer må forbedres for å demonstrere potensialet i større skala.’

Bøker om pioneren Frithjof Nansen og familie, som bodde på Fornebu, ble levert fra lokalt bibliotek til Oksenøya skole. Dette ble gjort for å teste ut en ny tjeneste, effektivisere drift, skape interesse for teknologi og litteratur blant unge og vurdere miljøeffekt. – Vi forsøker å redusere bilkjøring for å skape gode, trygge nærmiljø, sier Bærums ordfører, Lisbeth Hammer Krog.

Se NRK Dagsrevyens innslag om piloten med fraktroboten på Fornebu, sendt 23. nov 2025.
Dagsrevyen – NRK TV (reportasje 12)

Anders Eide er innbygger på Fornebu og testet ut matlevering på døra fra Joey & the Juice. – Veldig morsomt og nyttig med en slik tjeneste. Skal fraktrobot bli en suksess må fraktkostnader være konkurransedyktig med andre leveringsmetoder og bestillingssystemet må være enkelt og raskt, mener han.
Dette har vi lært:
Evalueringen pekte særlig på tre hovedområder:
1. Teknologien fungerer – men trenger riktig operasjonsmiljø
Roboten leverte godt både teknisk og operasjonelt, og kartla store deler av Fornebu i løpet av perioden. Samtidig viste piloten at området hadde lav organisk etterspørsel, og at leveransemodellene må integreres tettere med restaurantene for å være kostnadseffektive.
2. Godt samarbeid – men behov for lengre testperiode
Partnerne er gjennomgående fornøyde med samarbeidet.
Det som fungerte dårligst var rammene: for kort pilotperiode, snevert operasjonsvindu og et testområde med for få relevante bestillinger.
3. Regelverk, tillatelser og praktiske avklaringer tar tid
Tillatelsen fra Statens vegvesen var et viktig gjennombrudd – første i sitt slag – men krevde betydelig dokumentasjon og dialog. Erfaringene her er avgjørende for fremtidige piloter.


Hans Fridberg, CEO i Holo Norge (t.v.), Mina Østby, kommunikasjonsansvarlig i Foodora og Kristoffer Grimsrud, logistikkansvarlig i Foodora. Selv med få leveranser ga piloten verdifull innsikt i teknologi, drift, regulering – og hvordan slike tjenester faktisk fungerer i møte med byliv og innbyggere.
Funn fra studentrapportene fra OsloMet
Masterstudentene i Urban Mobility har observert roboten, analysert trafikksituasjoner og gjennomført spørreundersøkelser om holdninger og samfunnseffekter. Blant de viktigste funnene:
Miljø og klima
- Fraktroboten har klart lavest klimafotavtrykk sammenlignet med både elbil og fossildrevet bil.
- I analysen av driftsfase:
- Robot: 0,039 kg CO₂e
- Elbil: 0,257 kg CO₂e
- Bensinbil: 12,94 kg CO₂e
- Dieselbil: 11,42 kg CO₂e

Julie Nyborg Kongsparten (t.v.) rådgiver mobilitet i Norconsult, avdelingsleder Mobilitet og samfunn i Norconsult, Edel Hovland Nordang, som også sitter i styret til SmartCity Bærum og Foodoras Mina Østby. Norconsult engasjerte studenter ved Oslo Met i faget Urban Mobility til å lage en innsiktsanalyse. Se rapport nederst i artikkel.
Samspill i byrommet
- Mange fotgjengere og syklister opplever robotens bevegelser som litt uforutsigbare.
- Komforten synker særlig på smale fortau eller der flere roboter beveger seg samtidig.
- Respondenter foretrekker at roboten ikke deler deres areal (typisk «Not in my lane»-effekt).
- Bilveien vurderes som mest komfortabel plassering, mens fortau er minst foretrukket.
Brukeraksept
- Holdningene til teknologien er generelt positive, men preget av forsiktighet.
- 89 % mener robotene må reguleres, særlig i tid og sted.
- Skepsisen handler mest om:
- trygghet
- hindringer på gangarealer
- risiko for feil og forsinkelser
- Optimismen handler mest om:
- lavere utslipp
- mindre biltrafikk
- muligheten for rimeligere levering

SmartCity Bærum representert ved Siv Isabel Eide, Unni Larsen og Anne Kristine Feltman.
Veien videre
Partnerne er samstemte om at teknologien bør testes videre. 83 % av deltakerne i partnerundersøkelsen mener Norge bør gjennomføre nye piloter.
Pilotprosjektet på Fornebu har gitt oss:
- et solid kunnskapsgrunnlag for neste fase
- innsikt i hva som må til for å lykkes i større skala
- klar forståelse av hvilke barrierer – tekniske, praktiske og regulative – som må adresseres
Samlet sett har piloten vært et viktig steg i å forstå hvordan selvkjørende roboter kan inngå i fremtidens nullutslippssamfunn og bidra til smartere tjenester for både innbyggere og næringsliv.
Les hele rapporten utarbeidet av OsloMet-studenter (Urban Mobility) og Norconsult:

