Hvordan skaper vi mer innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid? Det var utgangspunktet da rundt 30 toppledere og beslutningstakere fra næringsliv, politikk og kommuneadministrasjon møttes på Topplederforum 25. juni 2026.

Keynote speaker Martin Bech Holte løftet blikket og satte rammen for diskusjonen om utvikling, verdiskaping og fornyelse. Deretter diskuterte deltakerne hva som skal til for å gå fra gode møteplasser og dialog til konkret samarbeid, testing og gjennomføring. Topplederne diskuterte også hvordan Fornebu/Lysaker kan utvikles som et innovasjonsdistrikt.

Svarene peker i samme retning: Innovasjon må ta utgangspunkt i reelle behov, de riktige aktørene må kobles sammen – og samarbeid må i større grad føre til testing, utvikling og nye løsninger.

Start med utfordringene som skal løses

For at virksomhetene skal engasjere seg, må samarbeidet oppleves som relevant. Innovasjonsarbeidet bør derfor ta utgangspunkt i konkrete behov, problemstillinger og oppdrag – ikke samarbeid som et mål i seg selv.

Virksomhetene må se en verdi av å delta, enten gjennom ny kunnskap, relevante samarbeidspartnere, kompetanse, forretningsmuligheter eller løsninger på egne utfordringer.

Både næringslivet og kommunen må samtidig bli flinkere til å synliggjøre hvilke utfordringer de ønsker hjelp til å løse. Åpenhet om behov kan skape nye muligheter for gründere, teknologimiljøer og andre virksomheter som sitter på kompetanse og løsninger.

Fra møteplass til testarena

Topplederne peker på behovet for møteplasser på tvers av bransjer og sektorer, men budskapet er tydelig: Møteplasser alene er ikke nok.

Arenaene må ha en tydelig hensikt og bidra til aktivitet og gjennomføring. Blant forslagene er åpne testarenaer, innovasjonssprinter og korte utviklingsløp der næringsliv, kommune, gründere og kunnskapsmiljøer arbeider sammen om én konkret utfordring.

Her gir Fornebu et viktig utgangspunkt.

Fornebu har allerede vært brukt som test- og utviklingsarena i en rekke prosjekter, der offentlig og privat sektor samarbeider om å prøve ut nye løsninger i praksis.

Denne arbeidsformen ligger tett opp mot det topplederne etterlyser: en konkret utfordring, relevante aktører, et område der løsningen kan prøves ut – og mulighet for å lære før den eventuelt skaleres videre.

Fra pilot til nye løsninger

Fornebu viser hvordan en testarena kan koble offentlig og privat sektor rundt svært ulike problemstillinger.

Smart trafikktelling og testing av autonome fraktroboter er eksempler på prosjekter som er gjennomført eller pågår på Fornebu.

Felles for prosjektene er at de tar utgangspunkt i konkrete behov, kobler sammen ulike kompetansemiljøer og tester løsninger i reelle omgivelser.

Erfaringene fra slike prosjekter kan bli viktige når et innovasjonsdistrikt skal utvikles videre: Hvordan kan vi gjøre det enklere å gå fra et identifisert behov til en pilot – og fra en vellykket pilot til ordinær bruk og et større marked?

De store virksomhetene kan åpne dører

Bærum har mange store og kompetansetunge virksomheter. Topplederne mener disse kan spille en viktig rolle i fornyelsen av både lokalt og nasjonalt næringsliv.

De kan åpne opp egne problemstillinger, dele erfaringer og kompetanse, stille eksperter og mentorer til disposisjon og bidra inn i utviklingsprosjekter.

Når store virksomheter synliggjør behov og utfordringer, kan det samtidig åpne markeder og utviklingsmuligheter for gründere og mindre bedrifter.

Et innovasjonsdistrikt kan dermed fungere som brobygger mellom etablerte virksomheter, gründermiljøer, akademia, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor.

Topplederne etterlyser også mer forpliktende samarbeidsformer. Tradisjonelle nettverk kan suppleres med felles utviklingsprosjekter, partnerskap og andre former for samarbeid der aktørene investerer både kompetanse og ressurser.

Kommunen som utviklingspartner

Også Bærum kommune har en sentral rolle.

Kommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver, tjenesteleverandør og innkjøper – og samtidig en stor organisasjon med mange konkrete behov. Det gir et betydelig potensial for innovasjon i samarbeid med næringslivet.

Topplederne peker på at kommunen kan være pådriver og tilrettelegger, samle aktører rundt felles utfordringer og bidra til gode samarbeidsprosesser. Like viktig er det å synliggjøre egne behov og åpne for at næringsliv, gründere og kunnskapsmiljøer kan bidra med løsninger.

Erfaringene fra Fornebu viser hvordan kommunen også kan stille byen og kommunens egne problemstillinger til disposisjon som utviklingsarena. Testarenaen kan gi næringslivet mulighet til å utvikle og dokumentere løsninger i reelle omgivelser, samtidig som kommunen får kunnskap om teknologi og løsninger før de eventuelt tas i bruk i større skala.

Topplederne trekker blant annet frem kunstig intelligens, byutvikling, ungt entreprenørskap, aldersvennlige løsninger og utvikling av levende lokalsamfunn. Studentprosjekter, sommerjobber og innovasjonsoppdrag kan knyttes til reelle utfordringer og bidra til å koble inn nye kompetansemiljøer.

Et innovasjonsdistrikt som får ting til å skje

Innspillene fra topplederne gir en tydelig retning.

Et innovasjonsdistrikt bør ikke først og fremst måles i antall møteplasser eller arrangementer, men i hva aktørene faktisk får til sammen.

Det handler om å:

• gjøre reelle behov og utfordringer synlige
• koble riktig kompetanse til riktig problem
• skape arenaer for testing og rask utprøving
• bruke kraften og kompetansen i de store virksomhetene
• åpne kommunen og Fornebu som utviklings- og testarena
• gjøre veien kortere fra idé og pilot til implementering og marked.

Fornebu gir allerede Bærum en arena der denne arbeidsformen kan videreutvikles. Neste steg blir å bruke erfaringene til å skape enda sterkere koblinger mellom kommunens behov, næringslivets innovasjonskraft, gründermiljøene og akademia.

Fundamentet er deling, tillit, samarbeid og kompetanse. Verdien oppstår når dette omsettes i konkret handling.